Silingsnotat E39 Ytre ringvei

Det skal utarbeides en detaljreguleringsplan for E39 Ytre ringvei på strekningen Vige - Dalane - Grauthelleren i Kristiansand kommune.

E39 Ytre ringvei skal bygges for å bidra til at transportkorridoren blir mer effektiv og mindre sårbar og for å avlaste dagens hovedveisystem gjennom Kristiansand sentrum. Ytre ringvei er hovedgrepet i konseptvalgutredningen av Samferdselspakke 2 for Kristiansandsregionen, som ble vedtatt i juli 2012. Planarbeidet bygger videre på vedtatt kommunedelplan for Ytre ringvei, som ble vedtatt i 2016.

I detaljreguleringsplanen skal Nye Veier optimalisere løsningene fra kommunedelplanen, blant annet med tanke på utbyggingskostnader og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Målet er å få tiltaket prioritert for utbygging. Nye Veier prioriterer å bygge veier med bakgrunn i samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Vedtatt kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringveg, Vige – Volleberg fra 2016 har en korridor mellom Vige og Grauthelleren som hittil ikke er prioritert på grunn av lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Det er gjennomført flere verdianalyser av den vedtatte kommunedelplanen for Ytre ringvei, for å vurdere om det er mulig å øke samfunnsnytten. I verdiøkningsprosessen er det søkt fritt etter aktuelle veikorridorer, samtidig med optimalisering av den vedtatte kommunedelplanen. En viktig del av analysene har vært kost/nytte-vurderinger.

Resultatet fra verdianalysene viste at det var potensial for å vurdere en mer samfunnsøkonomisk lønnsom veikorridor enn vedtatt kommunedelplan.

Silingsprosessen, inkludert løsningsutvikling/alternativsøk, har vært bygget opp innenfor rammene av gjennomføringsmetodikken VDC¹ med ICE-sesjoner (Integrated Concurrent Engineering) som det bærende elementet i alternativssøk og evaluering/siling underveis.

Sesjonene har fokusert på de komplekse og kostnadsdrivende områdene for å sikre at ressursene har blitt benyttet der de har størst effekt for å kunne oppnå prosjektmålene. Det har vært en kreativ prosess med flere gjentakende runder med optimalisering (iterasjoner) der det kreative elementet har vært koblet mot siling i flere omganger.

Det som har vært viktig å få frem i denne silingsprosessen er ikke den virkningen det enkelte alternativ har, men hva som skiller den ene løsningen fra den andre. Hensikten med silingsprosessen har vært å komme frem til hvilken løsning som samlet sett vil være den beste for prosjektet.

Det er søkt etter løsninger med høy arealutnyttelse, lave klimagassutslipp og begrensede negative virkninger for omgivelser og miljø. Bærekraft er en del av flere av kriteriene for valg.

Vige og Dalane har vært løftet frem som de viktigste områdene å utforske for å identifisere den løsningen som best svarer ut silingskriteriene og dermed prosjektmålene. Prosessen startet derfor med å utforske disse gjennom kreative alternativsøk med påfølgende grovsiling.

For Vige ble det frem til siste vurderingssesjon generert og vurdert 7 alternativer som er utarbeidet og grovvurdert i første runde. Dette resulterte i 3 konkrete og detaljerte alternativer (VN1, VS1 og VS2) som ble med videre til vurderingssesjon for Vige. Kyssalternativ VN1 er videreutvikling av den vedtatte kryssløsningen vist i kommunedelplan. VS1 er kryssløsningen i Vige fra verdianalysen. VS2 ble lansert som forslag i tidlig fase av reguleringsplanarbeidet.

For Dalane ble det generert og vurdert til sammen 31 alternativer (12 kryss i dagen, nord + 19 kryss i tunnel, sør). Grovsilingen resulterte i 2 alternativer (DN og DS) som ble med videre til siste sesjon for valg av trasé. Kryssalternativ DN nord i Dalane er en videreutvikling av kryssløsningen i vedtatt kommunedelplan. DS med kryss i berg lenger sør i Dalane ble anbefalt som løsning i verdianalysen.

For å knytte sammen kryssalternativene i Vige, Dalane og Grauthelleren er det utarbeidet flere tunneltraseer. Plasseringen er styrt av blant annet geometriske, geologiske og geotekniske hensyn. Felles for alle tunnelalternativene er at de er lagt i tunnel under Otra. Alternativene som knyttes til kryss DN, nord i Dalane, er lagt med maksimal stigning 5 % opp til dagsonen fra laveste punkt under Otra. Alternativene som knyttes til kryss DS, sør i Dalane, krysser dalen i tunnel, og ligger med slakere stigning.

Tunnelalternativ SS8 med kryssalternativ VS2 i Vige og DS (kryss i berg) i Dalane legges til grunn i det videre arbeidet med detaljreguleringen for E39 Ytre ringvei.

Kryssalternativ VS2 i Vige rangeres som best i forhold til både grov kostnadsberegning av de kostnadsdrivende elementene, de ikke-prissatte fagtema og trafikksikkerhet.

Valg av tunnelalternativ og kryss i Dalane ble gjennomført som en sammenligning og rangering av de to tunnelalternativene SN7 og SS8 (kryss i berg) for å identifisere den beste traseen (og dermed kryssløsning i Dalane). Oppsummert er det alternativ SS8 og dermed kryssalternativ DS som rangeres som best i forhold til kriteriene.

Med tanke på investeringskostnadene er det kort oppsummert lite som skiller tunnelalternativene, men SS8 har marginalt mindre investeringskostnad enn SN7. Det antas også at SS8 har et større potensial for kostnadsreduksjoner enn hva tilfellet er for SN7.

En gjennomgang av trafikale effekter av alternativene viste en marginal differanse mellom traseene. Oppsummert for prissatte konsekvenser er det totalt sett veldig små forskjeller mellom tunnelalternativene. SS8 gir marginalt høyere trafikantnytte, men på grunn av høyere kostnader først og fremst knyttet til drift og vedlikehold gir SN7 høyest netto nytte og netto nytte per budsjettkrone. Totalt sett skiller det lite mellom alternativene, og på grunn av usikkerhet i beregningene rangeres alternativene derfor som like gode.

Med tanke på ikke-prissatte tema fremstår SS8 å være det foretrukne alternativet.

Kryssalternativ DS vurderes som det beste både med tanke på trafikksikker anleggsgjennomføring og trafikksikkerhet i driftsfasen. Tunnelene planlegges med nødvendige trafikksikkerhetstiltak. Det er lite som skiller alternativene med tanke på trafikksikkerhet i tunnel utenfor kryssområdene.

I vurderingen av anleggsgjennomføring er konklusjonen at begge tunnelalternativer er gode og gjennomførbare.

Gjennomført analyse av klimagassutslipp i anleggsfasen viser at det er små differanser mellom tunnelalternativene, men at SS8 har et antatt lavere forbruk av diesel, samt har noe mindre transportkostnader. I tillegg er tunneltraseen i alternativ SS8 kortere, og dette vil også redusere klimagassutslipp knyttet til forbruk av materialer. SS8 fremstår som den beste løsningen (forbeholdt at massene kjøres til Vige).